Bokmålsordboka
sheriff
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sheriff | sheriffen | sheriffer | sheriffene |
Uttale
sjærˊrifOpphav
fra engelsk, av shire ‘grevskap’ og reeve ‘kongelig embetsmann’Betydning og bruk
- i England, Wales og Irland: høytstående embetsperson i et grevskap
- i USA: underdommer og politimester i et distrikt