Bokmålsordboka
sfinks
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sfinks | sfinksen | sfinkser | sfinksene |
Uttale
svings; svinksOpphav
fra gresk, av sphingein ‘kvele’, opprinnelig om et uhyre som ifølge greske sagn holdt til ved TebenBetydning og bruk
- egyptisk statue av fabeldyr med menneskehode og dyrekropp
- taus, gåtefull person