Bokmålsordboka
sertifisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sertifisere | sertifiserer | sertifiserte | har sertifisert | sertifiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sertifisert + substantiv | sertifisert + substantiv | den/det sertifiserte + substantiv | sertifiserte + substantiv | sertifiserende |
Opphav
fra latin, av certus ‘sikker’ og -ficere ‘gjere’Betydning og bruk
utstyre med sertifikat (1);
godkjenne til bruk
Eksempel
- bussen er sertifisert for 48 passasjerer