Bokmålsordboka
september
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en september | septemberen | septemberer | septemberene |
Opphav
latin av septem ‘sju’, måneden var den sjuende i året etter romersk tidsregningBetydning og bruk
den niende måneden i året, forkorting sep.;
jamfør januar