Bokmålsordboka
sensor 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sensor | sensoren | sensorer | sensorene |
Uttale
senˊsor, i flertall senˊsorer; sensoˊrerOpphav
fra latin, av censere ‘vurdere’Betydning og bruk
- person som driver med sensur (1) av innholdet i bøker, teaterstykker, filmer eller lignende
- sakkyndig som bedømmer en kandidats eksamensprestasjoner;jamfør sensur (2)