Bokmålsordboka
senit
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et senit | senitet | senit | senitasenitene |
Opphav
av arabisk as-samt, opprinnelig ‘veien over hodet’Betydning og bruk
punkt på himmelen som er loddrett over observasjonsstedet;
motsatt nadir
Eksempel
- sola står i senit