Bokmålsordboka
beke
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beke | beker | beka | har beka | bek! |
beket | har beket | |||
bekte | har bekt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
beka + substantiv | beka + substantiv | den/det beka + substantiv | beka + substantiv | bekende |
beket + substantiv | beket + substantiv | den/det bekede + substantiv | bekede + substantiv | |
den/det bekete + substantiv | bekete + substantiv | |||
bekt + substantiv | bekt + substantiv | den/det bekte + substantiv | bekte + substantiv |