Bokmålsordboka
seminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seminere | seminerer | seminerte | har seminert | seminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seminert + substantiv | seminert + substantiv | den/det seminerte + substantiv | seminerte + substantiv | seminerende |
Opphav
fra latin ‘så, avle’Betydning og bruk
overføre sæd kunstig;
jamfør inseminere