Bokmålsordboka
selvstendiggjøre, sjølstendiggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å selvstendiggjøre | selvstendiggjør | selvstendiggjorde | har selvstendiggjort | selvstendiggjør! |
| å sjølstendiggjøre | sjølstendiggjør | sjølstendiggjorde | har sjølstendiggjort | sjølstendiggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| selvstendiggjort + substantiv | selvstendiggjort + substantiv | den/det selvstendiggjorte + substantiv | selvstendiggjorte + substantiv | selvstendiggjørende |
| sjølstendiggjort + substantiv | sjølstendiggjort + substantiv | den/det sjølstendiggjorte + substantiv | sjølstendiggjorte + substantiv | sjølstendiggjørende |
Betydning og bruk
gjøre uavhengig