Bokmålsordboka
selvskyldner, sjølskyldner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvskyldner | selvskyldneren | selvskyldnere | selvskyldnerne |
| en sjølskyldner | sjølskyldneren | sjølskyldnere | sjølskyldnerne |