Bokmålsordboka
selvskudd, selvskott, sjølskott, sjølskudd
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et selvskott | selvskottet | selvskott | selvskottaselvskottene |
| et selvskudd | selvskuddet | selvskudd | selvskuddaselvskuddene |
| et sjølskott | sjølskottet | sjølskott | sjølskottasjølskottene |
| et sjølskudd | sjølskuddet | sjølskudd | sjølskuddasjølskuddene |
Betydning og bruk
(skudd i) børse som er satt opp med snor til avtrekkeren som løsner skuddet når noen (for eksempel et dyr eller en tyv) kommer borti den
Eksempel
- legge ut selvskudd;
- bli drept av selvskudd