Bokmålsordboka
selvplukker, sjølplukker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvplukker | selvplukkeren | selvplukkere | selvplukkerne |
| en sjølplukker | sjølplukkeren | sjølplukkere | sjølplukkerne |
Betydning og bruk
person som plukker bær, frukt eller lignende til seg selv hos andre
Eksempel
- selvplukkere får bær for det halve av hva de koster på torget