Bokmålsordboka
selvmedlidenhet, sjølmedlidenhet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvmedlidenhet | selvmedlidenheten | selvmedlidenheter | selvmedlidenhetene |
| en sjølmedlidenhet | sjølmedlidenheten | sjølmedlidenheter | sjølmedlidenhetene | |
| hunkjønn | ei/en selvmedlidenhet | selvmedlidenheta | selvmedlidenheter | selvmedlidenhetene |
| ei/en sjølmedlidenhet | sjølmedlidenheta | sjølmedlidenheter | sjølmedlidenhetene | |
Betydning og bruk
medlidenhet med seg selv
Eksempel
- han gråt av selvmedlidenhet