Bokmålsordboka
selvjustis, sjøljustis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvjustis | selvjustisen | selvjustiser | selvjustisene |
| en sjøljustis | sjøljustisen | sjøljustiser | sjøljustisene |
Betydning og bruk
det å selv fastsette regler for sin virksomhet der lovverket ikke har noen;
Eksempel
- det er en sterk indre selvjustis i gruppen