Bokmålsordboka
selvgående, sjølgående
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvgående | selvgående | selvgående | selvgående |
| sjølgående | sjølgående | sjølgående | sjølgående |
Betydning og bruk
som går av egen kraft;
som driver seg selv;
som klarer seg selv uten hjelp
Eksempel
- en selvgående bil;
- de fleste medarbeiderne er ganske selvgående