Bokmålsordboka
selvfølgelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvfølgelighet | selvfølgeligheten | selvfølgeligheter | selvfølgelighetene |
| hunkjønn | ei/en selvfølgelighet | selvfølgeligheta | ||
Betydning og bruk
- det å falle av seg selv;en helt naturlig ting
Eksempel
- tillit er ingen selvfølgelighet;
- hun spilte det vanskelige stykket med den største selvfølgelighet
- noe alle vet;banal påstand
Eksempel
- artikkelen var full av selvfølgeligheter