Bokmålsordboka
selfanger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selfanger | selfangeren | selfangere | selfangerne |
Betydning og bruk
- person som driver selfangst
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selfanger | selfangeren | selfangere | selfangerne |