Bokmålsordboka
beis
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en beis | beisen | beiser | beisene |
Opphav
av tysk BeizeBetydning og bruk
væske eller fast stoff (oppløsning eller pulver) til å beise med
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en beis | beisen | beiser | beisene |