Bokmålsordboka
seigneur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seigneur | seigneuren | seigneurer | seigneurene |
Uttale
senjøˊrOpphav
gjennom fransk; fra latin seniorBetydning og bruk
Faste uttrykk
- grand seigneurrik og gavmild mann;
jamfør grand-seigneur