Bokmålsordboka
beine, bene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beine | beiner | beina | har beina | bein! |
| beinet | har beinet | |||
| å bene | bener | bena | har bena | ben! |
| benet | har benet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beina + substantiv | beina + substantiv | den/det beina + substantiv | beina + substantiv | beinende |
| beinet + substantiv | beinet + substantiv | den/det beinede + substantiv | beinede + substantiv | |
| den/det beinete + substantiv | beinete + substantiv | |||
| bena + substantiv | bena + substantiv | den/det bena + substantiv | bena + substantiv | benende |
| benet + substantiv | benet + substantiv | den/det benede + substantiv | benede + substantiv | |
| den/det benete + substantiv | benete + substantiv | |||
Opphav
av bein (1Betydning og bruk
- bruke beina;løpe
Eksempel
- de beinet opp bakken
- sparke kraftig, men planløst
Eksempel
- hun fikk beinet ballen unna