Bokmålsordboka
beile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beile | beiler | beila | har beila | beil! |
| beilet | har beilet | |||
| beilte | har beilt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beila + substantiv | beila + substantiv | den/det beila + substantiv | beila + substantiv | beilende |
| beilet + substantiv | beilet + substantiv | den/det beilede + substantiv | beilede + substantiv | |
| den/det beilete + substantiv | beilete + substantiv | |||
| beilt + substantiv | beilt + substantiv | den/det beilte + substantiv | beilte + substantiv | |
Opphav
av dansk bejleBetydning og bruk
- forsøke å få noen til å gifte seg med en;
Eksempel
- beile til en kvinne
- i overført betydning: innynde seg;smiske
Eksempel
- beile til publikum