Bokmålsordboka
sanskulott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sanskulott | sanskulotten | sanskulotter | sanskulottene |
Uttale
sangkylåtˊtOpphav
fra fransk, opprinnelig ‘uten knebukser’Betydning og bruk
under den franske revolusjonen: revolusjonær person (som gikk med lange bukser i stedet for knebukser, som de velstående klasser brukte)