Bokmålsordboka
beholder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beholder | beholderen | beholdere | beholderne |
Uttale
behålˊlerOpphav
fra tyskBetydning og bruk
hul gjenstand av hardt materiale, brukt til å oppbevare eller transportere væsker, masser eller gjenstander i;
kar, tank, kanne, dunk
Eksempel
- en beholder med brannfarlig væske