Bokmålsordboka
sanikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sanikkel | sanikkelen | sanikler | saniklene |
Opphav
fra latin, av sanus ‘sunn’Betydning og bruk
plante i skjermplantefamilien med glatte blader og små, grønnhvite blomster;
Sanicula europaea