Bokmålsordboka
samtidig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| samtidig | samtidig | samtidige | samtidige |
Betydning og bruk
- som faller sammen i tid
Eksempel
- begivenhetene var nesten samtidige
- som adverb:
- de to kom samtidig;
- redd, men samtidig glad
- som hører til samme tid, ofte som substantiv:
Eksempel
- være av Wergelands samtidige;
- han var en samtidig av Vinje