Bokmålsordboka
sammentømret, sammentømra
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sammentømra | sammentømra | sammentømra | sammentømra |
sammentømret | sammentømret | sammentømrede | sammentømrede |
sammentømrete | sammentømrete |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sammentømra | sammentømra | sammentømra | sammentømra |
sammentømret | sammentømret | sammentømrede | sammentømrede |
sammentømrete | sammentømrete |