Bokmålsordboka
sammenføyning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sammenføyning | sammenføyningen | sammenføyninger | sammenføyningene |
| hunkjønn | ei/en sammenføyning | sammenføyninga | ||
Betydning og bruk
det å føye eller bli føyd sammen;
Eksempel
- sammenføyning av bjelker og planker
Faste uttrykk
- knake i sammenføyningene
- være nær ved å falle fra hverandre
- stativet knaket i sammenføyningene
- være nær ved å ta slutt
- ekteskapet begynner å knake i sammenføyningene