Bokmålsordboka
saluttere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saluttere | salutterer | salutterte | har saluttert | salutter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| saluttert + substantiv | saluttert + substantiv | den/det salutterte + substantiv | salutterte + substantiv | salutterende |
Betydning og bruk
skyte, avgi salutt