Bokmålsordboka
salighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en salighet | saligheten | saligheter | salighetene |
| hunkjønn | ei/en salighet | saligheta | ||
Betydning og bruk
- det å få evig liv;
Eksempel
- vinne evig salighet;
- sverge ved sin sjels salighet;
- gi sin salighets ed på noe
- dyp, intens lykkefølelse
Eksempel
- være fortumlet av salighet