Bokmålsordboka
saiga
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en saiga | saigaen | saigaer | saigaene |
Opphav
fra russisk ‘antilope’Betydning og bruk
klovdyr i oksefamilien med karakteristisk snabellignende nese og neserygg;
Saiga tatarica