Bokmålsordboka
begrensning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
begrensing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en begrensing | begrensingen | begrensinger | begrensingene |
| en begrensning | begrensningen | begrensninger | begrensningene | |
| hunkjønn | ei/en begrensing | begrensinga | begrensinger | begrensingene |
| ei/en begrensning | begrensninga | begrensninger | begrensningene | |
Uttale
begrenˊsningBetydning og bruk
Eksempel
- begrensninger i ytringsfriheten;
- målet om begrensning av den globale oppvarmingen;
- begrensningens kunst;
- kjenne sin begrensning