Bokmålsordboka
råskjær
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en råskjær | råskjæren | råskjærer | råskjærene |
Opphav
mellomnorsk ráskerð(ing); av rå (2 og skar (2Betydning og bruk
tørrfisk oppskåret på langs slik at de to halvdelene bare henger sammen i sporden;
til forskjell fra rundfisk (1)