Bokmålsordboka
rådighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rådighet | rådigheten | rådigheter | rådighetene |
hunkjønn | ei/en rådighet | rådigheta |
Betydning og bruk
det å kunne disponere over
Eksempel
- ha rådighet over;
- ha alle midler til sin rådighet;
- stå, stille til ens rådighet