Bokmålsordboka
rådgivning, rådgiing, rådgiving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rådgiing | rådgiingen | rådgiinger | rådgiingene |
| en rådgiving | rådgivingen | rådgivinger | rådgivingene | |
| en rådgivning | rådgivningen | rådgivninger | rådgivningene | |
| hunkjønn | ei/en rådgiing | rådgiinga | rådgiinger | rådgiingene |
| ei/en rådgiving | rådgivinga | rådgivinger | rådgivingene | |
| ei/en rådgivning | rådgivninga | rådgivninger | rådgivningene | |
Betydning og bruk
det å gi råd (4, 2)
Eksempel
- de går til rådgivning for å redde ekteskapet