Bokmålsordboka
røntgen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en røntgen | røntgenen | røntgen | røntgenene |
Opphav
etter navnet til den tyske fysikeren W.C. Röntgen, 1845–1923Betydning og bruk
- målenhet for røntgen- og gammastråling, symbol R
- kortord for røntgenbehandling, røntgenbilde, røntgenstråler osv.
Eksempel
- ta røntgen av ryggen;
- få røntgen