Bokmålsordboka
rykning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rykning | rykningen | rykninger | rykningene |
| hunkjønn | ei/en rykning | rykninga | ||
Betydning og bruk
brå bevegelse (i kroppen);
Eksempel
- ha nervøse rykninger