Bokmålsordboka
beføle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beføle | beføler | befølte | har befølt | beføl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befølt + substantiv | befølt + substantiv | den/det befølte + substantiv | befølte + substantiv | befølende |
Uttale
beføˊleOpphav
fra tysk; jamfør føleBetydning og bruk
ta på, fingre på;
berøre på en seksuelt krenkende måte
Eksempel
- beføle hverandre;
- beføle den unge gutten;
- være tiltalt for å ha befølt brystene til tre kvinner