Bokmålsordboka
ryddig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ryddig | ryddig | ryddige | ryddige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ryddigere | ryddigst | ryddigste |
Betydning og bruk
- preget av orden;i orden, stelt
Eksempel
- rommet var ryddig;
- det var så ryddig og fint ute på gårdsplassen
- ordnet, klar;
Eksempel
- en ryddig lederstil;
- saken ble håndtert på en ryddig måte
- om person: som har orden og system i sakene sine;systematisk
Eksempel
- ha et ryddig hode;
- være ryddig i tankegangen;
- en ryddig person