Artikkelside

Bokmålsordboka

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å befrukte	befrukter	befrukta	har befrukta	befrukt!
		befruktet	har befruktet
		befruktet	har befruktet

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
befrukta + substantiv	befrukta + substantiv	den/det befrukta + substantiv	befrukta + substantiv	befruktende
befruktet + substantiv	befruktet + substantiv	den/det befruktede + substantiv	befruktede + substantiv
befruktet + substantiv	befruktet + substantiv	den/det befruktete + substantiv	befruktete + substantiv

befrukˊte

fra tysk; opprinnelig av latin fructus ‘frukt, grøde’

bringe hannlig kjønnscelle sammen med hunnlig kjønnscelle (hos menneske, dyr eller plante) slik at det vokser fram et nytt individ;
besvangre;
inseminere;
bestøve
Eksempel
- sædcellen befrukter eggcellen;
- bier befrukter blomster
- brukt som adjektiv:
  befruktede egg
i overført betydning, ofte som adjektiv: gi impulser;
inspirere, stimulere
Eksempel
- ulike fagområder som virker befruktende på hverandre;
- et samarbeid som er gjensidig befruktende