Artikkelside

Bokmålsordboka

rushe

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rusherusherrushahar rusharush!
rushethar rushet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
rusha + substantivrusha + substantivden/det rusha + substantivrusha + substantivrushende
rushet + substantivrushet + substantivden/det rushede + substantivrushede + substantiv
den/det rushete + substantivrushete + substantiv

Uttale

røsˋje

Opphav

av rush

Betydning og bruk

skynde på, sette fart i;
storme framover
Eksempel
  • de rushet gjennom vedtaket;
  • rushe av gårde