Bokmålsordboka
rulte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rulte | rulter | rulta | har rulta | rult! |
| rultet | har rultet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rulta + substantiv | rulta + substantiv | den/det rulta + substantiv | rulta + substantiv | rultende |
| rultet + substantiv | rultet + substantiv | den/det rultede + substantiv | rultede + substantiv | |
| den/det rultete + substantiv | rultete + substantiv | |||
Opphav
av rulle (3Betydning og bruk
gå med voggende gange