Bokmålsordboka
rullere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rullere | rullerer | rullerte | har rullert | ruller! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rullert + substantiv | rullert + substantiv | den/det rullerte + substantiv | rullerte + substantiv | rullerende |
Opphav
gjennom tysk, fransk, fra middelalderlatin rotulare; av latin rotula ‘lite hjul’Betydning og bruk
sirkulere, være i omløp;
som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- rullerende budsjettbudsjett som blir vedtatt for flere år framover, og der en legger et nytt år til budsjettperioden for hvert år en gjør seg ferdig med