Bokmålsordboka
rulleføre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rulleføre | rullefører | rulleførte | har rulleført | rullefør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rulleført + substantiv | rulleført + substantiv | den/det rulleførte + substantiv | rulleførte + substantiv | rulleførende |
Betydning og bruk
føre opp vernepliktig mannskap i rulle (2
Eksempel
- ungdommer som rulleføres etter endt førstegangstjeneste