Bokmålsordboka
ruelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ruelse | ruelsen | ruelser | ruelsene |
Opphav
fra lavtysk, av ruwen ‘angre’Betydning og bruk
Eksempel
- slite med angst og ruelse
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ruelse | ruelsen | ruelser | ruelsene |