Artikkelside

Bokmålsordboka

ruelse

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en ruelseruelsenruelserruelsene

Opphav

fra lavtysk, av ruwen ‘angre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • slite med angst og ruelse