Bokmålsordboka
rubato 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rubato | rubatoet | rubatorubatoer | rubatoarubatoene |
Opphav
av rubato (2Betydning og bruk
i musikk: spill med fritt tempo
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et rubato | rubatoet | rubatorubatoer | rubatoarubatoene |