Bokmålsordboka
rotting
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rotting | rottingen | rottinger | rottingene |
Opphav
gjennom nederlandsk, fra malayisk; samme opprinnelse som rotangBetydning og bruk
stengler av rotangpalme, blant annet brukt til flettverk i møbler;