Bokmålsordboka
befippet, befippa
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
befippa | befippa | befippa | befippa |
befippet | befippet | befippede | befippede |
befippete | befippete |
Uttale
befipˊpetOpphav
av dansk fippe ‘trippe, vimse’Betydning og bruk
brakt ut av fatning;
Eksempel
- gjøre noen befippet