Bokmålsordboka
rosmarin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rosmarin | rosmarinen | rosmariner | rosmarinene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin, av ros ‘dugg’ og marinus ‘hav-'Betydning og bruk
velluktende krydder- og legeplante i leppeblomstfamilien;
Rosmarinus officinalis