Bokmålsordboka
rosin
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rosin | rosinen | rosiner | rosinene |
| hunkjønn | ei/en rosin | rosina | ||
Opphav
gjennom fransk; fra latin racemus ‘druestilk’Betydning og bruk
tørket drue
Faste uttrykk
- rosinen i pølsahøydepunktet;
det beste (som kommer til slutt);
prikken over i-en