Bokmålsordboka
rondo
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rondo | rondoen | rondoer | rondoene |
Opphav
fra italienskBetydning og bruk
livlig musikkstykke i klassisk musikk der hovedmotivet stadig vender tilbake